Teknologi er
en designbeslutning.
Arkitekturen definerer hvordan en bygning skal fungere, oppleves og forholde seg til omgivelsene. Men byggesystemet påvirker hvor effektivt den arkitektoniske ideen kan realiseres som bygget areal. Veggoppbygning, konstruktiv logikk og detaljering er en del av designgrunnlaget helt fra starten.
Design mer brukbart areal — ikke mer bygning.
Design rommet.
Ikke veggene.
En planløsning diskuteres vanligvis ut fra rom, sirkulasjon, orientering og proporsjoner. Men hver kvadratmeter vegg påvirker også forholdet mellom bygningens ytre volum og arealet menneskene faktisk kan bruke.
Ulike byggesystemer kan derfor gi forskjellige forhold mellom brutto- og nettoareal, selv når de bygger på det samme arkitektoniske programmet. Det relevante spørsmålet er ikke bare hvor tynn en vegg er, men hvordan hele konstruksjons- og klimaskjermsystemet påvirker bygningen som helhet.
Areal som må bygges.
Bærende vegger, klimaskjermens oppbygning og sirkulasjonsarealer bidrar alle til bygningens totale fotavtrykk og konstruksjonsvolum.
Arealet bygningen faktisk leverer.
Soverom, oppholdsrom, kjøkken og kommunikasjonsarealer er arealene kunden faktisk opplever og bruker.
Forholdet er avgjørende.
Ved å vurdere byggesystemet allerede i designfasen kan arkitekten analysere hvor effektivt bygningens bruttoareal omsettes til brukbart areal.
Arkitektonisk effektivitet begynner før byggingen starter — mens geometri, konstruksjon og byggeteknologi fortsatt er designbeslutninger.
Ett program.
Tre byggesystemer.
Det samme funksjonelle boligprogrammet ble utviklet med tre forskjellige byggesystemer. Sammenligningen illustrerer hvordan byggeteknologi kan påvirke bruttoareal, netto bruksareal og arealeffektivitet i en konkret arkitektonisk studie.
Murverk
Lettstål
PHC-250
ekstra netto bruksareal i denne konkrete designsammenligningen.
Samtidig bruker ISB® PHC-250-versjonen 8,20 m² mindre brutto gulvareal enn den tradisjonelle versjonen. Resultatet viser hvorfor valg av byggesystem kan være relevant allerede under arkitektonisk prosjektering — ikke bare under selve byggingen.
Sammenligningsverdiene gjelder denne konkrete arkitektoniske studien og skal ikke tolkes som universelle ytelsesprosenter for noe byggesystem. Faktiske resultater avhenger av bygningens geometri, konstruksjonsdesign, myndighetskrav og prosjektspesifikk detaljering.
Fra arkitektur til prosjektert system.
ISB® er ikke utviklet for å erstatte arkitektonisk tenkning med en katalog av forhåndsdefinerte bygninger. Det arkitektoniske konseptet er fortsatt utgangspunktet. Systemet koordineres deretter rundt geometri, konstruktive krav, åpninger, grensesnitt og prosjektspesifikk prosjektering.
Arkitektonisk prosjektering
Program, romlig organisering, orientering, fasadekomposisjon og arkitektonisk uttrykk fastlegges av prosjekteringsteamet.
Konstruktiv logikk
Lastveier, armerte betongsoner, spennvidder og konstruktive krav integreres i bygningskonseptet.
ISB® systemprosjektering
Vegg- og dekkeelementer, armeringssoner, åpninger og forbindelser koordineres for det konkrete prosjektet.
Teknisk detaljering
Fundamenter, veggtilslutninger, dekker, åpninger og grensesnitt utvikles som deler av et dokumentert system fremfor som isolerte konstruksjonsbeslutninger.
Byggekoordinering
Prosjekteringsgrunnlaget støtter en definert monterings- og byggerekkefølge og knytter arkitekturen sammen med utførelsen på byggeplassen.
Arkitekten definerer bygningen. Systemet bidrar til å omsette designet til koordinert konstruksjon, klimaskjerm og byggelogikk.
Design for prosjektet.
Ikke for et generisk system.
Et byggesystem får først reell betydning når det responderer på arkitekturen, tomteforholdene, klimaet, regelverket og ytelsesmålene for det enkelte prosjektet.
Arkitekturen først
Moderne, middelhavsinspirert eller tradisjonelt arkitektonisk uttrykk kan utvikles uavhengig av konstruksjonssystemet. Teknologien støtter bygningen fremfor å definere dens visuelle identitet.
Tilpasning til klimaet
Orientering, solbelastning, solskjerming, åpninger og klimaskjermstrategi forblir arkitektoniske beslutninger og bør koordineres med det lokale spanske klimaet og prosjektets beliggenhet.
Bygningsytelse
Konstruktive, termiske, akustiske, branntekniske og bygningsfysiske krav vurderes gjennom dokumenterte systemdata og prosjektspesifikk prosjektering.
Detaljer og grensesnitt
Fundamenter, dekker, veggtilslutninger, åpninger og overganger inngår i prosjekteringsprosessen og reduserer avstanden mellom arkitektonisk intensjon og byggeteknisk detaljering.
Dokumentasjonen definerer systemet. Prosjekteringen definerer bygningen.
Ta med designet ditt.
Bygg med riktig team.
Arkitekter trenger ikke å overlate prosjektet til andre for å arbeide med ISB®. Eksisterende prosjekteringsteam kan fortsatt stå i sentrum for den arkitektoniske prosessen, mens systemspesifikk prosjektering og byggefaglig kompetanse kobles inn der det er nødvendig.
Et koordinert prosjektøkosystem
Ta med ditt eget team — eller bruk et etablert prosjektøkosystem.